Digitale innholdstjenester i folkebibliotek. Hva betyr det? Her får du vite mer om hva slags type innhold vi snakker om.
Digin-prosjektet vil arbeide for at alle innbyggere i Norge får en mer likeverdig tilgang til informasjonskilder. Utgangspunktet vårt er at tilgang til informasjon bør være en selvfølge for deg som er borger i et demokrati som Norge. Dette handler om din rett til å holde deg orientert, mestre hverdagslivet, delta som aktiv medborger og utvikle deg i livslang læring.
Enorme forskjeller
Mulighetene dine skal ikke avhenge av hvor du bor, eller hva slags økonomi og prioriteringer kommunen din har. Alle som bor i landet skal kunne bruke folkebiblioteket. Folk har krav på et tilbud preget av kvalitet, allsidighet og aktualitet. Det står i folkebibliotekloven.
Hvordan ser bildet ut i dag? En spørreundersøkelse gjennomført av Digin i 2021 avdekket at det i bibliotek-Norge er enorme forskjeller i hvilke informasjonskilder som innbyggerne får tilgang til. Eller ikke får tilgang til. Ett av fem folkebibliotek tilbyr ikke innbyggerne digitale innholdstjenester i det hele tatt.
Look to Denmark
Digin ser til Danmark, der alle innbyggere er sikret en kjerne av digitalt innhold via Det Digitale Folkebibliotek. Den danske staten finansierer tilgang til en pakke av aviser, tidsskrifter, magasiner, engelske e-lydbøker og e-bøker. I tillegg kommer ytterligere innhold som kommunen betaler for.
I likhet med Norge, er folkebibliotekene kommunale. Digitalt innhold sikres likevel i et spleiselag mellom stat og kommune i Danmark.
Hva jeg snakker om når jeg snakker om innhold, er ressurser og informasjonskilder som bibliotekene må betale for:
- Vitenskapelige databaser på norsk, for eksempel Idunn levert av Universitetsforlaget
- Vitenskapelige databaser på engelsk
- Ordbøker, for eksempel Clarify og Ordnett
- Leksika, for eksempel Britannica
- Aviser, magasiner og tidsskrifter, nasjonale og internasjonale, på norsk og mange andre språk, som Pressreader
- Aviser på nett. Det kan handle om mulighet til å få lese lokalavis digitalt, eller å få tilgang til avisarkiv som Atekst, levert av Retriever
- Musikk, for eksempel Naxos, som tilbyr mye klassisk, jazz og verdensmusikk.
- Film, for eksempel Filmoteket, Cineast
- Slektsgranskning, for eksempel Ancestry
- Engelskspråklige e-bøker og e-lydbøker kan være aktuelle. 15-17 % av folkebibliotek i Norge tilbyr pr i dag dette innholdet på engelsk gjennom appen Libby, levert av Overdrive.
E-bøker og e-lydbøker på norsk er ikke inkludert i Digin-prosjektet, men hvem vet hva tiden bringer?
Listen tar kun utgangspunkt i de leverandører av informasjonstjenester som var representert i enkelte norske folkebibliotek på det tidspunkt da Digin-undersøkelsen ble foretatt. Det ligger ingen preferanser eller føringer i opplistingen. Det kan finnes andre leverandører som leverer tilsvarende innhold.
Tre på topp i Norge
Av de norske folkebibliotekene som formidler digitalt innhold, er dette de mest utbredte informasjonstjenestene pr i dag (ifølge spørreundersøkelsen i Digin-prosjektet 2021:
· Pressreader med 55 %
· Filmoteket med 38 %
· Lokalavis, Libby og Atekst har alle 15-17 % og delt tredjeplass